Minneord · 18. november 2026

Ni år uten Malcolm

I dag er det ni år siden Malcolm Young døde, 64 år gammel. Han sto sjelden fremst på scenen, men uten ham hadde det ikke vært noe AC/DC. Vi ser tilbake på karrieren til mannen bak riffene, og på låtene der rytmegitaren hans betyr mest for oss.

Malcolm Young med sin Gretsch-gitar
Malcolm Young med Gretsch-gitaren.

Fra Glasgow til Sydney

Malcolm Mitchell Young ble født i Glasgow 6. januar 1953. Sommeren 1963 emigrerte han, lillebror Angus og resten av storfamilien til Australia, der de slo seg ned i Sydney.

Musikken lå i familien. Storebror George startet The Easybeats sammen med Harry Vanda, og fikk en internasjonal hit med «Friday on My Mind» i 1966. Malcolm har fortalt at Georges suksess fikk ham til å tro at han en dag kunne få til noe lignende.

Angus og Malcolm Young med tommelen opp
Brødrene som startet det hele: Angus og Malcolm Young.

1973: AC/DC blir født

I 1973 startet Malcolm AC/DC sammen med Angus. Navnet skal de ha funnet på søsteren Margarets symaskin. Angus ble den som løp, hoppet og sprang i skoleuniform. Malcolm ble den som bestemte. Da bandet tok farvel med ham i 2017, kalte de ham «grunnleggeren og skaperen av AC/DC» sammen med Angus, og «drivkraften bak bandet».

Rytmegitaren som bar alt

Malcolms gitar var en Gretsch Jet Firebird fra 1963 med lakken fjernet, kjent som «The Beast». Den fulgte ham fra de første årene, og i begravelsen hans holdt Angus den i hendene.

Resten av dette avsnittet er vår egen vurdering. Mens mange gitarister prøver å spille så mye som mulig, gjorde Malcolm det motsatte. Åpne akkorder, stramme pauser og et driv som satt som et lodd. Sammen med Phil Rudd på trommer og Cliff Williams på bass ble han for oss motoren i verdens beste rytmeseksjon. Angus kunne gå hvor han ville på scenen, fordi Malcolm alltid holdt låta på plass.

Vil du høre hva vi mener? Sett på Donington-konserten fra 1991 og følg Malcolm i «Jailbreak». Han står nesten stille ved siden av trommene, men hør hvordan hele låta hviler på ham.

Låtskriveren

Angus og Malcolm skrev eller var med på å skrive en stor del av bandets egen låtkatalog. I Bon Scott-årene står Bon ofte kreditert som medforfatter sammen med brødrene. Etter at Brian Johnson kom inn i bandet i 1980, skrev han tekster til en rekke av låtene. Senere står mange av låtene kreditert brødrene alene. AC/DC har også spilt inn enkelte coverlåter.

Etter Bon Scotts død i 1980 fortsatte bandet med Brian Johnson, og resultatet ble Back in Black, et av de mest solgte albumene noensinne.

Malcolm-låtene som betyr mest for oss

Dette er ikke noen fasit, men våre personlige favoritter: låtene der vi synes Malcolms rytmegitar skinner mest.

  1. 1975

    It's a Long Way to the Top (If You Wanna Rock 'n' Roll)

    Sekkepipene til Bon Scott får mye oppmerksomhet, men for oss er det Malcolms rytmegitar som driver låta framover, som en turnébuss på vei mot neste jobb.

  2. 1976

    Jailbreak

    Se Donington-opptaket fra 1991 under, og følg bare Malcolm. Han står nesten urørlig bak, men det er hakkene og pausene hans som styrer låta.

  3. 1977

    Let There Be Rock

    Et riff som aldri gir seg. Brødrene fyrer på hverandre, og vi synes det er Malcolm som holder tempoet når det går som villest.

  4. 1979

    Highway to Hell

    Få akkorder, mye luft, og et groove vi aldri har hørt noen kopiere helt. For oss er dette Malcolm-skolen i sin reneste form.

  5. 1980

    Back in Black

    Låta og albumet kom etter Bon Scotts død. Vi hører et hardt og presist riff som sier alt om hva bandet sto for.

  6. 1980

    You Shook Me All Night Long

    Bevis på at Malcolm kunne svinge. Rytmegitaren er nesten dansbar, og låta har fylt dansegulv i over 40 år.

  7. 1981

    For Those About to Rock (We Salute You)

    Hilsenen fra scenen. Låta har avsluttet utallige AC/DC-konserter med kanonsalutter, og det var også den siste låta Malcolm spilte live med bandet.

  8. 2008

    Rock 'n' Roll Train

    Åpningslåta på Black Ice, det siste albumet Malcolm spilte inn med AC/DC. Vi synes han lyder akkurat like sulten som på 70-tallet.

Malcolm Young synger koring og spiller gitar på scenen
Ved mikrofonen med koringen: Malcolm på scenen.

1988 og comebacket

I 1988 sto Malcolm over den nordamerikanske delen av Blow Up Your Video-turneen for å få hjelp med alkoholproblemene sine. Nevøen Stevie Young vikarierte på rytmegitar. Malcolm kom tilbake, og var med på The Razors Edge og turneen som fulgte, med Donington-konserten i 1991. I 2003 ble AC/DC innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.

De siste årene

Black Ice fra 2008 ble det siste albumet Malcolm spilte inn med AC/DC. Den lange verdensturneen som fulgte ble avsluttet i Bilbao i Spania 28. juni 2010. Det ble hans siste konsert med bandet, og siste låt den kvelden var «For Those About to Rock (We Salute You)».

I 2014 ble det klart at Malcolm ikke kunne fortsette i bandet. Han hadde fått demens og fikk pleie døgnet rundt i Sydney. Stevie Young overtok rytmegitaren.

Malcolm Young døde 18. november 2017 i Sydney, med familien rundt seg. Begravelsen ble holdt i St Mary's Cathedral i Sydney 28. november.

Låtskriveren Malcolm ble likevel aldri helt borte. På Power Up fra 2020 er han kreditert som medlåtskriver på alle de tolv låtene, sammen med Angus. Albumet bygger på riff og ideer de to utviklet sammen, mange fra tiden rundt Black Ice. Gitarspillet på selve albumet er ikke Malcolms: rytmegitaren spilles av Stevie Young. Angus har kalt albumet en hyllest til broren.

Den aller siste låta

Dette fanopptaket viser AC/DC som spiller den siste låta med Malcolm på scenen. Det er rart å se ham stå der på sin vante plass, uten at noen visste at det var siste gang.

Vårt Malcolm-minne

21. mars 1988 sto to førstereis gutter utenfor Drammenshallen, klare for sin første AC/DC-konsert. De to gutta var oss.

I front sto Angus og Brian. Men bakerst på scenen sto rytmeseksjonen: Simon Wright på trommer, Cliff Williams på bass, og en mann vi verken visste eller skjønte betydningen av den kvelden. Hjernen i bandet. For oss verdens beste rytmegitarist og et musikalsk geni: Malcolm Young.

Siden vokste rollen hans på oss. Vi forsto at det ikke var Angus eller Brian som var sjefen i bandet vi elsker. Det var Malcolm.

3. juni 2010 sto vi på Stockholms stadion og så det vi den gang ikke visste var siste gang vi så Malcolm på scenen.

Nå, 16 år senere og ni år etter hans død, står minnet om Malcolm like sterkt. Den lille mannen med den store Gretsch-gitaren og de enorme riffene. Verdens beste, i verdens beste rock'n'roll-band.

For those about to rock, Malcolm. We salute you.

Hvile i fred, Malcolm Young, 6. januar 1953 – 18. november 2017.

← Tilbake til forsiden

Kilder